Da er den fjerde utgaven av Eidsvoll Verk 6-timers unnagjort, og det ble en suksess på alle måter. Etter en værmessig ustabil uke ble søndagen helt optimal. Det var sol, men ikke for varmt, og det var vind, men det blåste ikke for mye. Kort sagt: helt optimalt - selv for 6-timersløpere.
Skulle vi ønsket oss noe som helst, så må det være at enda flere enn 64 hadde tatt vært med på denne festen. For uinnvidde høres det merkelig ut å kalle et 6-timersløp løp for en fest, men til å være en konkurranse som holder på såpass lenge, så vil vi påstå at vi har dekning for å bruke det ordet. For vi hadde jo ganske mange elementer som hører hjemme på en fest - for eksempel musikk (nesten ustanselig), en toastmaster i kjempehumør og et koldtbord som aldri ble ryddet bort. Og deltakerne på festen var som det pleier å være på fester - noen var veldig sosiale og noen gikk litt for seg selv.
I overskriften har vi skrevet "64 vinnere". Det kan virke som en floskel, men de ordene står vi inne for i denne sammenhengen. OK, la oss være ærlige: det var noen som fikk trøbbel og måtte stå av, og disse føler seg sikkert ikke som vinnere. Og noen slang innom fordi de ville være med på festen en liten stund. Som Simone English fra Brooklyn, som var på besøk i Eidsvoll, men måtte reise ganske tidlig fordi hun skulle rekke et fly tilbake til USA. Men hun rakk 5,4 kilometer før hun måtte pakke sammen.
Og det er nettopp dette som er litt av poenget med et løp som Eidsvoll Verk 6-timers. Her kan alle melde seg på uansett hvor langt man har gått eller jogget tidligere i livet. Vi vet at det var deltakere med som aldri hadde løpt lenger enn fem kilometer. Og det mest fascinerende er at i det samme løpet stilte det opp folk som hadde ambisjoner om å løpe nærmere 80 km på seks timer.
Da sluttsignalet gikk tok vi oss en runde rundt banen. På bortre langside traff vi på en gjeng som for oss oppsummerer løpet på en vakker måte. Der satt nemlig snart 82 år gamle Kjell Skogvang fra Ringebu. Han pustet ut etter å ha tilbakelagt drøye 45 km. Rett ved siden av traff vi søskenparet Emma Marie Rom (15) og broren Benjamin (11) fra Eidsvoll.
Det vi kan si om Emma og Benjamin er at vi aldri tidligere har sett så unge deltagere imponere så enormt i en gren av løpingen som det vanligvis krever erfaring å takle! Begge gjorde det garvede ultraløpere gjør mange ganger i løpet av et ultraløp - de bestemmer seg for å gi seg. Og når en 15-åring og en 11-åring gir seg, da er det som regel helt slutt. Men ikke Emma og Benjamin. De kom tilbake, gjentatte ganger og begge holdt det gående helt til slutt. Emma manglet noen meter på å klare 37 kilometer, mens Benjamin endte på 35,1 km. Vi mer enn antyder at det etter hvert ble en intern kamp mellom søsknene. Ingen ville nemlig gi seg, og heller ikke pappa Lars Rom som overgikk seg selv og klarte hele 47,1 km!
Mens Simone English måtte gi seg etter 5,4 kilometer for å rekke et fly, valgte Kjetil Sandem å løpe til det var slutt. Med et smart løpsopplegg klarte han hele 77,291 km i sitt aller første 6-timersløp, og i kvinneklassen var det Fanny Forsman Eriksen som kom lengst med 65,628 km. Vi kan legge til at 28 av 64 deltakere var kvinner, dvs. en kvinneandel på 43,7 prosent.
Vi fikk en del spørsmål om det blir Eidsvoll Verk 6-timers også i 2027, og til det kan vi si at vi er i tenkeboksen. Vi tar en beslutning på det i løpet av noen få uker.