Norges første 6-timersløp ble arrangert ved Letohallen i Eidsvoll i august 2005. Navnet var "Eidsvoll 6-timers" og man regner dette løpet som starten på den norske ultraløpsbølgen. Men la oss ta en titt på den "moderne" ultraløpshistorien i Norge.

24-timers på 70-tallet

Før 2005 var det nemlig langt mellom ultraløpene i Norge. For mange var den ultimate utfordringen å fullføre maraton, men det fantes noen få ultraløp også før 2005. Det mest kjente er kanskje Trolløpet, som i dag heter Bergen Ultra. Trolløpet startet opp allerede i 1990 og har to distanser på programmet, nemlig 63 km og 100 km.
Men lenge før dette ble det i 1978 arrangert et 24-timersløp på Hemingbanen i Oslo. Løpet ble kalt "Barkus Grand Prix", og så vidt man vet er dette landets første 24-timersløp. Det var forresten Tore Holtskog fra arrangørklubben Heming som vant med distansen 161,460 km. Holtskog regnes derfor som den første vinneren av et 24-timersløp i Norge.

Rekkebo gjorde ultraløping kjent

Det var nok ikke mange som fikk med seg at det var et ultraløp i Oslo 1978, selv om løpet fikk omtale i selveste Aftenposten. Han som uten tvil klarte å gjøre ultraløping kjent blant folk flest var Torleif Rekkebo. Og det er hans tre forsøk på å løpe fra Trondheim til Oslo på 80-tallet som skapte overskrifter i aviser og på TV.
Det var særlig Rekkebos andre forsøk i juni 1989 som fikk mye oppmerksomhet. Startstedet var Lerkendal stadion i Trondheim, og mens rundt 12.000 tilskuere ventet på 2. omgang i eliteseriekampen mellom Rosenborg og Viking, sto to menn i joggesko klar på indre bane. Den ene var Jan Erik Lehne og den andre var Torleif Rekkebo. Målgang var på Bislett stadion - 550 km lenger sør. Mens Jan Erik Lehne måtte gi seg relativt tidlig klarte Rekkebo å komme seg til Oslo og Bislett stadion. Tiden ble imponerende tre døgn, åtte timer og 15 minutter!

Rallavegsløpet

To år før Eidsvoll 6-timers så dagens lys ble ultraløpet Rallarvegsløpet arrangert for aller første gang. Dette løpet er ganske spektakulært med start på havnivå i Flåm og målgang etter første dagstappe på 1222 Finse - en distanse på 54 km. Dagen etter løpes det fra Finse til Haugastøl - en distanse på 27 km.
Det tok litt tid før Rallarvegsløpet ble kjent, samtidig var jo dette før ultraløp ble allemannseie og ufarliggjort. I startåret var det nemlig kun tre deltagere, mens det i toppåret 2013 hele 80 deltagere.

Eidsvoll 6-timers i støpeskjeen

Med dette bakteppet fikk Bjørn Hytjanstorp i 2004 en lys ide. Etter å ha deltatt på et 6-timersløp i Nederland fikk han selv føle på at denne formen for ultraløp var både sosialt og veldig "ufarlig". Derfor ble det ganske fort lagt planer om å arrangere noe tilsvarende i Norge. Ambisjonen var å ufarliggjøre ultradistansen for "vanlige" mosjonister.

I arbeidet med å promotere løpet ble det viktig å få potensielle deltagere til å forstå at under er 6-timersløp trengte man ikke løpe en forhåndsbestemt distanse. Det var heller ikke noe krav til at man måtte løpe hele veien - naturlig nok. Hvis man hadde lyst kunne man gå i samfulle 6 timer, og det er da også mange som har gjort opp gjennom løpets historie. Det er også mange som har satt distansepers under Eidsvoll 6-timers.
For hele poenget er at man har 6 timer på seg til å samle så mange kilometer som man klarer. Og ender man på for eksempel 28 km så er det helt greit. Da får man 28 km som sluttresultat - noe som kan vise seg å være mye lenger enn man noen gang før har gjort. Vi har sett mange slike eksempler opp gjennom årene - og det er alltid artig å se gleden deltagere viser etter å ha klart mer enn man trodde.

Letohallen ble stedet

Etter en del frem og tilbake om hvor Eidsvoll 6-timers kunne arrangeres falt valget på området rundt Letohallen. Et ting å merke seg er at Eidsvoll 6-timers aldri har vært arrangert i Eidsvoll kommune. For Letohallen ligger nemlig noe meter inn i Ullensaker kommune, og da Eidsvoll 6-timers i 2006 flyttet til Trandum havnet løpet enda lenger inn i nabokommunen Ullensaker. En bekymring rundt valget av Letohallen var trafikken, og en stund var det aktuelt å legge traseen i terrenget langs E6. Men det endte med en frem og tilbake-løype langs Kolonivegen.

Olav Engen og Bjørn Hytjanstorp begynte tidlig å promotere Eidsvoll 6-timers
20. AUGUST 2005: Olav Engen og Bjørn Hytjanstorp jobbet mye med promotere landets første 6-timersløp. Dette er et pressebilde tatt av den gang journalist i lokalavisen Eidsvoll Ullensaker Blad Bjørn Inge Rødfoss.

En litt interessant del av historien fant sted under en befaring ved Letohallen der ultrageneral Per Lind og Olav Engen også var tilstede. Per Lind var nemlig ikke enig i at et ultraløp var noe som hvem som helst kunne bli med på. Så en alminneliggjøring av ultraløp kom ikke på tale. Per Lind ønsket at vi skulle invitere håndplukkede deltagere til Eidsvoll 6-timers, men heldigvis var Hr. Lind til å snakke med. Det hele endte med at Per Lind nærmest ble ambassadør for Eidsvoll 6-timers, og i ettertid hadde han ingen problemer med å innrømme at han tok feil da han så hva Eidsvoll 6-timers ble startet på.

Lørdag 27. august 2005 var det løpsdag, med imponerende 59 deltakere på startstreken - til da det soleklart største ultraløpet i Norge. Deltagerne var en miks av løpere som allerede hadde kjent på ultradistansen, andre langdistanseløpere og ekte mosjonister.

Heming Leira var Eidsvoll 6-timers første speaker, og før starten i 2005 ble hver og en deltager presentert. Foto Bjørn Inge Rødfoss.